Som det går fram av det føregåande, så er ambisjonane store i høve til dei ressursane Memoar rår over. Men forprosjektet har vist at det er mogleg å drive fram eit krafttak i ganske høgt tempo. Der er eit stort personleg engasjement i Memoar, og prosjektet er overmodent i den forstand at dei aller fleste me kjem i kontakt med, "tenner" på desse ideane.

Det viktigaste som skal til for å halde framdrifta på det nivået me har hatt til no, er frikjøp av arbeidstid. På lengre sikt trur me at denne typen arbeid vil kunne vere sjølvfinansierande. Me ser med interesse at det har vakse fram eit nytt yrke i Storbritania og USA - såkalla "oral historians". Det er profesjonelle "minnesamlarar", ofte med utdanning som historikar, antropolog eller journalist, som arbeider med "oral history projects" - prosjektutvikling, intervjuopptak, dokumentasjon, arkivering og formidling av munnlege forteljingar. I Storbritania vert slike prosjekt ofte finansiert dels over offentlege kulturbudsjett, dels av private fond, organisasjonar og verksemder - og dels av eit eige "Heritage Lottery Fund". I USA er det blitt veldig vanlig at private finansierer eigne opptak som så vert avlevert til offentleg arkiv gjennom organisasjonen StoryCorps

Me trur det skal lukkast å skape grunnlag for noko liknande også i Noreg. Kraftaket no trengst for å kome raskare fram til det britane har brukt femti år på (1960-åra til i dag) og amerikanarane har bukt åtti (frå Slave narratives og Federal Writer's Project i 1936 fram til i dag).

Som tidlegare nevnt reknar me med at krafttaket vil krevje litt meir enn eitt år. Våren 2017 vil me vurdere om me skal kome med ein oppfylgjingssøknad til neste år.

Eit utviklingsprosjekt - og eit produksjonsprosjekt

For å gjera tydeleg kva som er kultur- og kunnskapsutvikling og kva som er produksjon, har me skilt budsjettet vårt i eit utviklingsprosjekt og eitt roduksjonsprogram.

Utviklingsprosjektet omfattar den utviklinga av infrastuktur, kompetanse og organisasjon som me har konkretisert over. Me trur at me skal klare å nå dei måla me har sett oss innafor ei ramme på kr. 250.000,- Det er denne summen me søker frå Kulturet Utviklingprogram.

Produksjonsprogrammet er uløyseleg knytt til dette utviklingsarbeidet. For me har ikkje tenkt å sitja ved noko skrivebord å gjere det. Det er gjennom prøving og feiling i reell produksjon at me får testa idear og metodar. Men på same tid ser me at innsamling av minneforteljingar om sjøfart, industri, idrett eller lokalhistorie frå Kvinnherad ikkje er utviklingsarbeid av same karakter som det me har skilt ut.

Me søker ei lang rekke samfunnsaktørar og investorar om samarbeid for å få gjennomført dei ulike produksjonane våre. I tillegg legg me til ein stor frivillig innsats. Kor mykje me får gjort, avheng dels av kor mykje me klarar å få finansiert, og dels av kor mange som me får inspirert til å vere med på dugnadsarbeid på feltet.

For å synleggjere kor usikkert dette også er, har me laga to budsjettversjonar for produksjonsprogrammet vårt: Ein "best case" og ein "worst case" . Me søker ikkje KUP-midler til produksjonsprogrammet. men me tek med busjettet for å synleggjere at det skal legjast inn ein stor eigeninnsats i arbeidet vårt.

(MERK: Utviklingsprosjektet er korrigert for å samsvare med den reduseerte løyvinga frå Hordaland Fylke  (løyvinga vart ikkje 250.000 men  200.000), Nedjusteringa er gjort med å justera ned aktivitetane med 20 prosent)